Tor Bach og Wild X

publisert 20.08.2020

Klokken 06:00 på harejakt i Gausdal 2014

I 2004 startet Tor et prosjekt for å få folk med på jegerprøvekurs, etter at han en gang var på tur med ungdommer for mer enn 16 år siden, kom det en gutt til Tor og sa at han så en flått. Den var stor og hadde striper i ansiktet. Da innså Tor at kunnskapen om dyrearter ikke var helt til stede, og han begynte å holde jegerprøvekurs, og lærte dyrearter til ungdommer.

Dette prosjektet fikk til slutt navnet Wild X, og helt siden den tid dedikerte Tor sitt liv for at Wild X skulle lykkes, og det er hans innsats som har gjort at Wild X har vokst fra sin beskjedne start, og til hva det er i dag.

Wild X handler om mestring, om fellesskap, om turglede, jaktfeber og våte kalde morgener med teltduker som klistrer seg mot ansiktet. For oss som driver Wild X handler det om å være vitne til hundrevis av små og store seire, for den enkelte og for vårt samfunn som helhet.

Tor har betydd mye for alle som har vært gjennom Wild X. Han har fått øyne til å smile, hjerter til å blomstre, sjeler til å synge og ikke minst gitt en del av seg selv til alle som har vært rundt han. Tor trodde på godheten i mennesket. Han har ofret, sloss, tapt og vunnet, og stod på i tykt og tynt, og krevet en bedre tilværelse for menneskeheten.

 I Wild X ser vi en liten del av hans visjon for fremtiden. Mennesker fra ulike deler av verden, som kanskje snakker forskjellige språk, har ulike historier, religioner og ideologier, men som alle kommer sammen og hygger seg i fredfulle omgivelser.

Likestilling, inkludering, rettigheter og verdighet var noe Tor sto for med stolthet.

Siden morgenen den 13.08.2020 er Tor dessverre ikke lenger med oss i denne verden, men vi skal hedre hans minne ved å fortsette prosjektet han startet – og føre det fremover mot nye, og større høyder.

Tors siste ord.

Kjære venner og kamerater,

Når dere leser dette har jeg gått ut av tiden, og dette er mitt forsøk på å få siste ord.

Jeg har levd et rikt liv og har fått oppleve fantastiske steder og mennesker og har fått delta i ting som få andre har hatt anledning til. Jeg skulle gjerne ha blitt her en stund til, men sånn ble det ikke. Livet ga meg masse og jeg forlater det i takknemlighet. Noen ganger har livet gitt meg en kilevink, noen ganger har jeg ikke vært så klok som jeg burde ha vært, men jeg angrer ikke på livet mitt.

Jeg tror på menneskeheten og ikke på gamle guder, så jeg går ut av livet uten frykt for at det er noe etterpå. Jeg går tilbake til naturens kretsløp og finner trøst og trygghet i det.

Det var en spennende reise. Noen av dere har jeg kjent lenge, andre ikke så lenge, men alle har preget meg, fått meg til å tenke, og nå er det altså slutt og farvel. De store ordene kommer ikke så lett når man skal ta farvel, så jeg tror jeg bare gjør det, sier farvel og takker dere for alt.

Det blir en begravelse, helt uten prest og salmesang, og de av dere som har lyst til å komme og si farvel og helt sikkert også finne anledning til å skravle med gamle venner og kjente er velkommen.

Tid og sted for begravelsen blir lagt ut her, og de på jobben min kan svare på spørsmål.

Ta gjerne med en enkelt blomst til å legge på kista, men fremfor å bruke masse penger på blomster, gi heller et bidrag til Dråpen i Havet, som hjelper flyktninger på de greske øyene.

Det var i grunnen det siste jeg hadde å si. Tusen takk, kjære venner, og takk for alt vi har delt

(Begravelsen blir tirsdag den 25.08.20.)